In search of solid ground

Jeg har egentlig mange grunner til Ã¥ være fornøyd nÃ¥, til tross for at vi har mer Ã¥ gjøre pÃ¥ skolen enn noen gang, flere prøver og innleveringer i uka enn vi hadde tilsammen pÃ¥ hele ungdomsskolen, at jeg mÃ¥ opp five in the morning og ikke er hjemme før five in the afternoon. PÃ¥ tirsdag fÃ¥r jeg servert bÃ¥de Grey’s Anatomy OG Gossip Girl (season 3!!), mammas kjøttsuppe og for ikke Ã¥ glemme de gamle grisene pÃ¥ nettby som overrauser meg med meget smigrende brev.

Jeg hadde planer om å ramse opp en hel skog med punkter nå, men kommer ikke på mer. Failer like mye som jeg failer i å ta bilde av en jævla frukt. /cutcut
(skal ikke levere disse, btw)

Jeg er trøtt, jeg orker ikke gjøre lekser og norskkarakteren min er tapt allerede sÃ¥ tidlig som nÃ¥, om jeg ikke fÃ¥r levert det jævla portrettintervjuet innen fredagen. Jeg orker ikke lese til noe, og inspirasjonen min er borte. Jeg er mer umotivert enn noen gang, og jeg tror de svette bussturene har mye skyld i det – sammen med grunner too juicy for Ã¥ omtales.

Jeg trenger noe å glede meg til, noe å se fram til..noe som kan motivere meg til å oppnå det jeg vil, men hvor lett er vel det når man ikke aner noe om noe som helst. Akkurat nå føler jeg ikke for å ta opp hundre fag som privatist når jeg kommer hjem for å få skoleåret i USA godkjent, i alle fall ikke det siste året jeg ser for meg som ganske stressende fra før.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg skal ta en amandavardet og tjene meg rik nok til å leve på bloggreklamering ved å irritere andre med hamsterlyder og dumme utsagn, så jeg slipper å tenke noe videre på noe som helst.

Skrevet av Isabel den 16. september 2009 kl. 03:35 · 7 Kommentarer
Kategori: Norsk hverdag ·