Arkiv for oktober, 2009

« Eldre innlegg

En annerledes natt

Skrevet av Isabel · 29. oktober 2009 · 11:35 (GMT+2) · 7 Kommentarer

Morten Harket hadde bursdag, og i den sammenheng holdt han et gigantisk fjortisparty i sitt gigantiske hus. Det kom overraskende mange fra musikk- og hip hop-miljøet i USA, blant annet ca 40stk Chris Brown. Vi fikk utdelt grønne, orange og røde armebånd som hvert representerer en “sivilstatus”. Dere som har vært i syden, eller på some kind of traffic light party kjenner kanskje til disse: Rød — stop, i’m taken. Orange — wait, maybe. Grønn — go, I’m single!

Brått var vi utenfor, og for å komme inn igjen måtte man vise frem det armbåndet man hadde valgt, og samtidig betale 5 kroner. Jeg hadde bare 2,50 kr (les forrige innlegg), og de 4 kr jeg hadde på bankkortet (les forrige innlegg) brukte jeg opp i går, på en nuddelpakke. Jeg våknet før jeg fant ut om jeg fikk tak i 5 kr eller ikke, og jeg sverger på at jeg kunne SE varmebølgene i rommet. Det var som en drithot sommerdag. Holdt nemlig på å fryse ihjel da jeg satte meg i senga klokka 17 i går, og skrudde derfor termostaten på max før jeg sovnet.


Argh, jeg hater høsten og kulda.


Kategori: Norsk hverdag ·


If my heart was a compass, you’d be north

Skrevet av Isabel · 27. oktober 2009 · 18:53 (GMT+2) · 5 Kommentarer

Én kjempeklump på kiosken koster 3 kr. Jeg hadde akkurat 3 kr i lomma mi da jeg hoppet ut av drittbussen i dag, trodde jeg – 2 enkroninger og 2 femtiøringer. Du kan tro jeg ble emo da jeg fant ut at den ene “femtiøringen” var en bulgarsk 0.50 leva.

Jeg glemte også elevkortet hjemme på benken foran døra. Jeg mååtte egentlig ha det idag, ettersom jeg skulle printe ut en alt for mislykket tard-reklameplakat for OD-dagen. Jeg er jo ikke i stand til noe. Jeg klarte ikke engang å svelge en miniatyr-pille uten at halve vannglasset endte opp på tskjorta mi og resten på gulvet.

Legg fra deg en kommentar/en bloggadr., jeg vil lese din blogg.


Kategori: Norsk hverdag ·


Hello Brooklyn, hey LA

Skrevet av Isabel · 26. oktober 2009 · 20:10 (GMT+2) · 6 Kommentarer


Jeg har ikke spist én eneste rosa kjempeklump på mange dager, og det begynner å merkes, ikke bare av meg selv. Jeg har for eksempel satt fra meg skapnøkkelen min i skapet 4-5 ganger nå, og deretter bare travet i vei med kamera og alt liggende inni. Bare i dag gjorde jeg det twice. I tillegg er jeg er fullstendig blakk, jeg står til og med i gjeld. 4,04 fattige kroner..det er nok til 1stk kjempeklump, det! Herregud. What to do? SIIIGH.

Det ene kneet mitt, forresten. Kun halvparten av kunstverket synes på bildet. Vakkert, I know. Det er enda penere og fargesprakende nå – gult, blått, rødt og lilla med et enda deiligere, saftig brannsår på toppen. Jeg klarer ikke for noe i verden å huske hva som kan ha skjedd, og jeg skjønner ikke hvordan i helvete jeg kan ha gjort noe sånt mot meg selv. Det ville jeg aldri tillatt, og derfor er jeg overbevist om at en bastard har dopet meg ned og trampet på meg. Det MÅ være det som har skjedd, i alle fall liker jeg å tro det.


Kategori: Norsk hverdag ·


We feel the room swayin’

Skrevet av Isabel · 25. oktober 2009 · 16:47 (GMT+2) · 2 Kommentarer


Jeg trekker tilbake det jeg sa for noen dager siden. Jeg er ikke syk, men føler meg som et nervevrak. Jeg skjelver som en gal, og måtte rett og slett gi opp å spise egg ordentlig, ettersom jeg ikke fikk til å salte det uten å helle halve innholdet i bøssa oppi.

Knærne mine er også 3 store blåmerker rikere, som jeg ikke helt vet hvor kommer fra. Uansett, alt er verdt det. Og ouch, jeg må gjøre noe med etterveksten min snart. Vurderer å farge håret lysebrunt. Jeg vil ikke, men jeg vil heller ikke være hårløs når jeg fyller tredve (omg, stygt ord).







Ja, vi var bare 3. Nei, jeg gjemte bort kameraet da folk begynte å komme.

Jeg fikk forresten papirene fra STS i forrige uke, så nå går jeg egentlig bare og venter på at karen som skal intervjue meg ringer for å avtale tidspunkt. Småskummelt.


Kategori: Norsk hverdag ·


You’ll pay for this..

Skrevet av Isabel · 21. oktober 2009 · 23:10 (GMT+2) · 7 Kommentarer


Jeg legger fleipeslipset på hylla for ett innlegg, og går tilbake til det jeg såvidt nevnte her om dagen. En film som fikk meg til å knipe hendene både gule og blå, en film som til tider fikk brystkassa mi til å virke 2kg tyngre.

Den handler om menneskehandel av ekleste sort, sex trafficking. Ei 13 år gammel meksikansk jente, en ung kvinne fra Polen, flere latin-amerikanske jenter og en 5-6 år gammel thai-gutt blir kidnappet i Mexico og slengt inn i en varebil som skal smugle de til USA. På sin reise til New Jersey blir de dopet, mishandlet på alle mulige måter og utsatt for ting som fikk meg til å trekke bena oppunder haka og knipe de hardt sammen. Den polske, unge kvinnen med europeisk utseende og blondt hår må gjennomgå voldtekter og det som er, ettersom hun er eldre og derfor mindre verdt. De andre må nøye seg med å suge av noen i ny og ne, de skal nemlig behandles såkalt “pent” før de til slutt legges ut for auksjon på nettet og selges til pedofilen som byr høyest pengesum. Filmen, som heter Trade, er en veldig sterk film av tysk produksjon. Den er basert på en artikkel fra New York Times Magazine i 2004, som igjen er basert på historier fra virkeligheten.

Ofrene for sex trafficking i virkeligheten er av begge kjønn i forskjellig alder, fra veldig lav til litt eldre/ung voksen. Det er spesielt de unge jentene som er mest ettertraktet, da de vanligvis enda har jomfrudommen i behold.

Det er utallige måter som brukes for å lure de mest utsatte inn i sex trafficking. Tilbud om gode jobber i utlandet hvor lønnen er god, er ofte brukt. Dette gjelder først og fremst for de landene som er rammet av fattigdom, dårlige utdanningstilbud, et usikkert jobbmarked og manglende rettigheter for kvinner. Veldig mange kvinner og jenter blir solgt inn i markedet av foreldre med dårlig økonomi (sammen med syke sinnstilstander), ektemenn, kjærester og til og med barnehjem. Man kan også bli lurt til å drive gjeldsslaveri, og veldig mange blir kidnappet av sex traffickers. I Trade ble den Polske kvinnen lurt av en organisasjon som lovte å ta henne til LA i USA. For å få reisen betraktelig mye billigere ble hun nødt til å mellomlande i Mexico. Her blir hun straks fratatt pass og kidnappet.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon anslår at ca 2 millioner mennesker blir fraktet over landegrenser årlig. Av disse ender 700.000 opp i prostitusjon i Europa. 80% av alle som blir utsatt for sex trafficking er kvinner, og over 50% av disse er mindreårige.

Jeg synes det er helt utenkelig at menneskene(om man kan kalle de det) som står bak har samvittighet til å drive den slags virksomhet – for det er jo nettopp det det er. Jeg blir kvalm av tanken på at perverse, pedofile jævler er villige til å betale $20-40.000 for et jomfrubarn som de kan bruke som sin personlige sexslave, og jeg blir enda kvalmere av tanken på hva disse barna må gjennomgå.

Det er når jeg får greie på slikt at jeg begynner å tenke over hvor lite vi egentlig vet om hva som skjer rundt oss, hvor få kunnskaper vi har om det som foregår i det skjulte. Vi kan kjenne til det, men samtidig er det for uvirkelig. Man vil aldri riktig forstå, med mindre man opplever det selv eller opplever at det skjer på nært hold. Det er når jeg ser slike grusomheter (til tross for at det “bare er på film”) at jeg setter ekstra pris på hvor heldig vi er som har så flotte leveforhold her i Norge. I løpet av den tiden jeg brukte på dette innlegget har jeg mistet internettforbindelsen 6 ganger. Det gjorde at jeg ble så irritert og frustrert at jeg fikk lyst til å spikre hele Get-stabelen opp på stueveggen min, men dette var også min største og eneste irritasjon. Og ikke minst, det var kun en irritasjon. Det finnes elendigheter i et land med vakkert landskap, bekker og daler også, men jeg tror de fleste kan si seg enige i at i forhold til mange, har vi det nesten for godt.


Kategori: Seriøst ·


And I get carried away

Skrevet av Isabel · 20. oktober 2009 · 21:47 (GMT+2) · 1 Kommentar


Merker at nå er det så lenge siden jeg har hørt Poker Face av frøken GaGa at jeg ikke lenger får shit bricks-lignende opplevelser av å høre den på radioen. Sangen minner meg også på at jeg nesten savner fyllæ, party-Pia (baabe, it’s been too long), dans, og til og med det å ligge i sengen og føle seg så vrengt at man ikke tør å bevege seg i frykt for å kaste opp.

Livet er herlig – har så mye lekser at jeg ikke får tid til å spise engang. Bor man på et sted som meg hvor skolen ligger en time unna, må man velge mellom VGS og fritid/det sosiale liv. Det finnes ingen mellomting.  Skolen tar fra meg frihet, fritid, Gossip Girl og Grey’s Anatomy – mamma viser sin medlidenhet ved å dytte i meg fiskegugg-kapsler.

Digger klassen min, though- her lærer Øystein bort ballett:


Og Victoria takler dette med glans.


Kategori: Norsk hverdag ·

« Older Entries