Sitter i skrivende stund med en overdose julesjokolade i munnen mens jeg slapper av med musikk. Har hatt en koselig helg med Espenpus, men fortsatt ikke klar for å stå opp tidlig i morgen. Kikker ut på alle husene som har fått hengt opp julestjernene og plassert adventsstaken så fint i vinduet, venter fortsatt litt i spenning på at “julehuset” skal få opp opp alle de 200 lysene det bruker å ha. Skal til legen i morgen tidlig, må ordne siste del (tror jeg) av søknaden min. Passer egentlig ikke så veldig bra, får nemlig besøk av en bunch 10.klassinger som skal på praksisdager mandag>torsdag. Klassen min har laget århundrets beste opplegg, og sammen med to andre står jeg for århundrets kuleste photoshoot + photoshop. yayay, blir bræææ.

Følger liek 4027 utvekslingsblogger på bloglovin, og da jeg sjekket nå sist var det 28361 nye innlegg om Thanksgiving. Har lest de fineste takketalene, og da tenker jeg, hva har jeg å være takknemlig for? Ingenting.
Neidaa, er kjempetakknemlig jeg. Akkurat nå er jeg i alle fall utrolig takknemlig for at jeg har en SÅ nær venn jeg kan dele alt med, le og gråte med og bare være meg selv med uten å tenke på å ikke drite meg ut, pynte meg osv. Det er litt rart/spesielt hvordan det er, men samtidig så godt, så bra.

Ellers går fristen på å få levert alt av papirer og søknader egentlig ut i dag, meeen vet ikke hvordan det går. Skulle forresten prøve å korte ned familiebrevet fra 960-ognoe ord til nærmere 600, men endte opp med 1025 istedet. YAY ME!

Kategori: Forb. USA, Norsk hverdag ·

Har vanskelig for å tro på dette selv, men jeg begynner faktisk å like de lange, daglige bussturene mine nå. Spesielt turen til skolen. Bekmørket ute, gatelysene, “motorveien” og Owl City på øret. Tusen ting i tankene, eller rett og slett ingen ting. Bare se, høre, slappe av. mmmh.

Vi sluttet etter 2. time i dag (selvstendig arbeid hvor som helst), ettersom vi ikke hadde noen lærere. Jeg ventet til kl. 12 før jeg satte meg på bussen og klokken 13:15 ankom jeg den gamle ungdomsskolen min. Skulle egentlig snakke med rektor ang. en avtale om å få besøke/gjøre en oppgave på skolen rundt juletider, men han var ikke der, så jeg satt utenfor den gamle fløyen min i 45 min før barna sluttet. Hilste på noen gamle lærere og snakket med ukjente kids som lurte på hvorfor jeg var her og ikke på min egen skole. Jo mer klokka ble, jo fler folk kom ut i gangen for å kikke på meg. “Alle dreiv og sa til meg at du sto i gangen ista, alle la merke til det!!” fikk jeg høre fra lillebror når vi var ferdig. haha. Jeg og Bethina skal tilbake på besøk den 21. desember for å skrive en nyhetsartikkel, SÅ mye savner vi skolen. Men seriøst, hvordan kan man ikke savne det? Hadde en helt fantastisk tid på usk, takket være verdens herligste klasse og lærere. Skal være der mens de har juleverksted da, kos.

For andre gang (første gang var igår) klarte jeg å våkne av mobilen min, men kun fordi jeg hadde på alle 5 alarmene. Jeg fikk gulpen i halsen så fort jeg reiste meg, hmm. Presset det ned og skulle prøve å kvele den bedre med cola, men det kom sterkere tilbake da jeg åpnet kjøleskapet. Skal aldri igjen spise tørre nudler med krydder rett før jeg legger meg.

På utvekslingsfronten går det alright. Har fått legetime nå til mandag, avtalt vaksine og bestilt fødselsattest. Tar med skolerelaterte papirer til skolen i morgen og skaffer det jeg trenger. Så gjenstår det kun å laste opp brevet mitt (som jeg forresten bør korte ned betraktelig..), fikse fotoalbumet og få mamma og pappa til å skrive brev og fylle ut papirer. Synes selv at jeg har vært ganske effektiv, jeg. tehe.

Kategori: Forb. USA, Norsk hverdag ·

På utvekslingsintervjuet sist fredag oppfordret intervjueren min meg til å ringe STS-kontoret i dag. Fordi det er så hella bråkete overalt i friminuttene måtte jeg vente til de siste timene hvor vi hadde opplæring i ting jeg kan fra før. tehe. Jeg syntes jeg hørtes så tett ut når jeg snakket, så jeg gikk ut på gangen og stakk innom toalettet for å snyte meg først. Brått begynner jeg å blø neseblod, og det gjorde ikke akkurat situasjonen bedre i og med at jeg var nervøs fra før av. Turte så vidt å ringe en time senere, og da med frykt for at nesa plutselig skulle sprekke mens jeg snakket.

Samtalen gikk fint. De hadde fått papirene mine, og hun forsikret meg nok en gang om at jeg var godkjent. I løpet av de nærmeste dagene kan jeg vente meg å få en bunch av papirer i posten – informasjon om vaksiner og helsesjekker, legen skal fylle ut skjemaer, jeg skal skrive brev om meg selv, om familien, mamma og pappa skal skrive brev, lærere skal fylle ut papirer, karkaterer og bla bla. Visum trenger jeg heldigvis ikke tenke på riktig enda..

Forresten, mamma lot meg ikke få dusje i dag tidlig fordi jeg drøyet å stå opp med 10 minutter, og da ble det plutselig “knapt med tid”. Jeg bestemte meg for å provosere ved å bare sitte i trappa og glo på henne med et barnslig sinnablikk helt til vi skulle dra, men det ble for kjedelig. Viljestyrke, hm?

Nå skal jeg på konferansetime. Wish me luck.

Kategori: Forb. USA, Norsk hverdag ·