Klassenmiiin

Hadde min siste skoledag av skoleåret 2009/2010 i dag. Siste dag med godeste 1MKA. Det var så rart å si hadet, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det – det har ikke gått opp for meg at jeg skal reise, at jeg ikke skal se disse fine trynene på minst 10 måneder.

Jeg var kjempenervøs og kjempespent da jeg kom på Røyken VGS første skoledag (cliché)… Visste ingenting om hvilke typer personligheter jeg skulle møte og bli kjent med, hva slags mennesker jeg skulle komme til å dele luft med i undervisningsrom 207 for det kommende skoleåret. Må også innrømme at jeg var mer enn en smule redd da jeg møtte dere og kun kjente Bethina fra før av, men det gikk jo KJEMPEFINT. Dere er en gruppe med mange forskjellige personligheter. Hver og en med sine kvaliteter er med på å forme den herlige klassen vi er blitt, det syke klassemiljøet vi har fått til. Ååh, jeg har blitt så glad i dere.

Det er så mye jeg sårt kommer til å savne. Som for eksempel, å le- og utveksle musikk med to herlige jenter som deler samme humor og musikksmak med meg. Kommer til å savne at Mr. Media flytter seg rundt i klasserommet akkurat som han vil, hvor enn han vil, gjerne bakerst, og at jeg deler min frustrasjon over dette med det kloke hodet på pulten til høyre ovenfor meg. Kommer til å savne de blonde kommentarene til den søte fotballjenta, og å sitte bakerst i klasserommet og se de to som alltid masserer hverandre. Kommer til å savne det å alltid være språklab-partner med motejenta, og å høre alle innspillene og kommentarene til hun som stort sett alltid har noe å si, spesielt når det kommer til intimitet. Kommer egentlig til å savne at det ALLTID er noen som har et eller annet å si til hva det enn skulle være. Kommer til å savne det å utforme PLASTELINAFIGURER med dere. Herregud. Det skal dere forhåpentligvis (for dere) ikke gjøre imens jeg er borte uansett, men dere tar poenget. Og tro det eller ei, men jeg tror faktisk at jeg kommer til å savne de jævlig irriterende sangene til de til tider ekstremt irriterende guttene.

Dette blir så rart. Det blir rart å ikke bli møtt med Øysteins glade ”god mooorn” eller Caroline og Malene med scooterhjelmene. Tenk, når jeg kommer hjem igjen går sikkert flere av dere med bilnøkler i hendene i stedet. Gleder meg allerede.

Åhh. Takk for at dere var så imøtekommende, takk for at jeg har fått lov til å bli kjent med dere, takk for at dere er DERE. Jeg tror dere vil komme til å ta imot min erstatter veldig bra, uansett om personen er kjent eller ukjent for dere. Håper selvfølgelig at jeg er velkommen igjen når jeg kommer tilbake i 3., for vi satser vel på at det er her jeg havner, eller? :- ) I mellomtiden skal klassebildet deres – og mange andre fine bilder av dere henge trygt og fint i mitt amerikanske high school-skap. Det skal bli ordentlig fint.

Skrevet av Isabel den 22. juni 2010 kl. 16:55 · 9 Kommentarer
Kategori: Norsk hverdag ·