Hei auditorium vol. 2

Hadde ikke stemme da jeg våknet fredag morgen, men rullet meg allikevel ut av senga og inn i dusjen. Kledde meg for dress for success på skolen, once again… Dere husker vel (sikkert ikke) hva som skjedde da jeg IKKE kledde meg opp for harvard day/dress for success…… La meg bare si at jeg nødig ville oppleve det igjen. Derfor, kjole på.

Pakket IKKE med ekstra klær, kjolen er jo lang nok. Bare ikke lang nok for Mrs.fukkkkinsen. Rakk ikke legge fra meg bøkene pÃ¥ bordet i uteomrÃ¥det vÃ¥rt før hun prikket meg pÃ¥ skuldra. «That skirt is too short, you need to go to the office when the bell rings.» Hvæ FÆN… For det første, dette er ikke et frikkiiiings skjørt, for det andre, denne kjolen ER lang nok. «It is too short when you walk, especially in the back.» OK… Screw you.

SÃ¥ ringte bjella. Gikk til skapet mitt og hentet bøkene før jeg gikk til mitt første klasserom og la fra meg bøkene der. «I need to go to the office,» sa jeg til læreren, og gikk 5 meter før jeg snudde meg og gikk tilbake for Ã¥ hente veska mi. Læreren stÃ¥r fortsatt og holder døra Ã¥pen i det jeg gÃ¥r ut igjen, selv om timen hadde begynt. Hun utveksler rare blikk med læreren over gangen, som heller ikke har lukket døra si. SÃ¥ kommer hun tvers over gangen, og læreren min hvisker til lærer 2, sÃ¥ høyt at det var planlagt at jeg skulle høre det: «umm, is that a little too short?» …Tror du æ, dumma? Jeg snudde meg og sa, «yeah, that’s why I’m going to the office» og lærer 2 sa «yeah, she’s already been told.» OK…

So, I went to the office, og det var her moroa startet. Jeg ringte vertsmoren min som sa at hun mÃ¥tte gÃ¥ i et møte hun allerede var for sen til. OK, ikke hennes feil… Hun skulle prøve Ã¥ finne noen som kunne plukke meg opp. Kjempeflott. Gikk til klasserommet og hentet jakka mi med tlf, i tilfelle hun skulle finne pÃ¥ Ã¥ ringe/tekste meg tilbake. Kom tilbake til kontoret, og ble møtt med «Trina will pick you up, but she has to go to a meeting, so…she said it might be a while.»
– «Alright.. Can I go back to class, or…» Hun stoppet meg. (ps, dette kunne blitt en dritbra bok)
– «No, you have to wait here.» OK…

SÃ¥ satt jeg der, da. PÃ¥ kontoret. Komfortabel stol. Livet var greit. Tiden gikk. Klokka ringte inn til andre time… hadde vært pÃ¥ kontoret i en time. Ventet og ventet… Plutselig kommer viserektor og vifter med fingern, ber meg om Ã¥ «komme her». «Her» skulle vise seg Ã¥ være …

Wait for it, wait for iiit…

…

…

…

Auditoriumet. KOMMA HER OG KOMMA HER!!! Jeg kledde meg opp, brøt INGEN regler, endte ikke bare opp med Ã¥ dø pÃ¥ venterommet i en time, men ble flyttet til AUDITORIUMET som var den ENESTE grunnen til at jeg i det heletatt gaddd Ã¥ bry meg med Ã¥ ta pÃ¥ KJOLE til tross for 10 grader ute. «Hvorfor være stor nÃ¥r man kan være lykkelig som liten,» sa en gang et klokt hode. Derfor bryr taler om voksenlivet meg midt i kneet!!

Dressed up for NOTHING. Jeg satt i auditoriumet frem til slutten av 4. time. En time pÃ¥ venterommet, TRE timer i auditoriumet. TRE ganger sÃ¥ lenge som sist… TRETTEN ganger sÃ¥ kaldt som sist. Hadde jo pÃ¥ meg kjole… Jeg ville grÃ¥te. Det var grusomt, dere aner ikke. Dalen jeg allerede er fortapt i er fortsatt like mørk. Sort, faktisk.

Satt der helt alene i nesten to timer før break detention-barna kom inn, og det tok meg TO timer å tenke på å bruke mobilen. Var jo ingen der med meg som kunne se meg. Rakk akkurat ta dette nydelige illustrasjonsbildet:

før vaktmesteren kom inn. Gr8. Kunne virkelig ikke fått en bedre avslutning på en allerede jævlig skoleuke.

Mange barn kom bort til meg, da. Små og store:

– «I heard you got in trouble this morning. Was THAT it? They make you sit in here, for real?!»
– «Did you get in trouble for that dress? Really? That’s messed up.»
– «Whatcha doin in here? They sending u home?? Thats bullcrap!!»
– «What you in here for? They make some stupid rules, don’t they?»

Takk for støtten, hadde den bare gjort meg VARMERE…

Dette er 1stk sykt samfunn. Begynner å skjønne meg på noen av grunnene til at de har en dresscode her, men hvor i helvete er logikken i å nekte elevene å delta i undervisningen iallefall mens de venter på at skyssen skal komme???

Noen som vil investere i et par sorte dressbukser til meg? Da slipper jeg å tenke på de få milimeterne som gjør livet mitt verdt å TA. Pass på at det ikke er hull i de, da. Da er vi like langt.

Skrevet av Isabel den 6. desember 2010 kl. 23:55 · 7 Kommentarer
Kategori: I USA · Stikkord: dresscode, skole, ZC