Arkiv for desember, 2010


She said

Så fikk jeg opplevd SNØ også… Flakene begynte å dale ned onsdag morgen during 2nd period, og folk ble GALE. Her i Alabama snør det ca. hvert 15 år. Sist gang det snødde i Troy var i 1992 (milimetern ifjor telles ikke), derfor var det mange som så snø for første gang. Welcome to the south :- )

Var pÃ¥ sÃ¥nnderre… Ole Time Christmas museum i gÃ¥r. Avsluttet med shopping pÃ¥ Walmart, var ikke hjemme før 3:30 AM. Kjøpte sjokolade og julekort. I dag har jeg brukt hele dagen pÃ¥ Ã¥ skrive pÃ¥ de, putte de i konvolutter, google meg til adresser og SLEIKE igjen konvoluttene… Føfan. Hvis du fÃ¥r kort bør du føle deg jævla spesiell, for jeg har sleiket mitt livs siste konvolutt, og jeg valgte Ã¥ gjøre det selv om det er en sjanse for at de ikke dumper i postkassa deres før jul.

Ellers, tusen takk for støttende ord. De betyr veldig mye nå.


Skrevet av Isabel den 12. desember 2010 kl. 03:57 (GMT+2)
4 Kommentarer
Kategori: I USA

Styrke

Føler meg syk og døende, enda kroppstemperaturen er normal osvosv… Allikevel syklet jeg 13 kilometer for deg, etter å ha løpt 5. Det er nesten to mil, det. Ganske greit for meg å være, du vet jo hvor lat jeg er…

Absolutt ingenting går min vei for tiden. Kondisen blir bedre, men ellers… Prøver å tenke på hest, men ikke engang DET får meg til å smile. Jeg postet fredagens store nedtur på søndagen, uten å nevne noe av det som skjedde resten av helgen. Det som skjedde var de siste dråpene som måtte til for å få begeret til å renne over. Kan ikke legge ut om det her, og det dreper meg litt, vil så gjerne få dere til å forstå hvor SINNSYKT high school-dramaet her er… Ikke at dere hadde forstått OM jeg hadde skrevet noe heller, for dere kommer aldri til å forstå med mindre dere opplever det selv. Det er så jævlig at jeg veldig ofte tenker på å ringe områderepresentanten min og spørre om det er mulig å få en ny plassering langt borte. For meg er det å be om en ny plassering det samme som å gi opp. Jeg gir jo aldri opp, jeg er liksom…sterk. Har holdt ut SÅ lenge for å komme meg hit, men nå føles det kun meningsløst, og jeg skjønner ikke hva slags jævelskap jeg må ha gjort i mitt forrige liv for å fortjene dette.

Oppi alt finner jeg i det minste ut hvem jeg skal klemme først, hardest og lengst så fort jeg kommer hjem, og hvem som egentlig ikke fortjener klem i det heletatt.

Ååh, jeg hadde ikke hatt vondt av en klem nå…


Skrevet av Isabel den 8. desember 2010 kl. 03:52 (GMT+2)
11 Kommentarer
Kategori: I USA
Stikkord: , , , ,

Hei auditorium vol. 2

Hadde ikke stemme da jeg våknet fredag morgen, men rullet meg allikevel ut av senga og inn i dusjen. Kledde meg for dress for success på skolen, once again… Dere husker vel (sikkert ikke) hva som skjedde da jeg IKKE kledde meg opp for harvard day/dress for success…… La meg bare si at jeg nødig ville oppleve det igjen. Derfor, kjole på.

Pakket IKKE med ekstra klær, kjolen er jo lang nok. Bare ikke lang nok for Mrs.fukkkkinsen. Rakk ikke legge fra meg bøkene pÃ¥ bordet i uteomrÃ¥det vÃ¥rt før hun prikket meg pÃ¥ skuldra. «That skirt is too short, you need to go to the office when the bell rings.» Hvæ FÆN… For det første, dette er ikke et frikkiiiings skjørt, for det andre, denne kjolen ER lang nok. «It is too short when you walk, especially in the back.» OK… Screw you.

SÃ¥ ringte bjella. Gikk til skapet mitt og hentet bøkene før jeg gikk til mitt første klasserom og la fra meg bøkene der. «I need to go to the office,» sa jeg til læreren, og gikk 5 meter før jeg snudde meg og gikk tilbake for Ã¥ hente veska mi. Læreren stÃ¥r fortsatt og holder døra Ã¥pen i det jeg gÃ¥r ut igjen, selv om timen hadde begynt. Hun utveksler rare blikk med læreren over gangen, som heller ikke har lukket døra si. SÃ¥ kommer hun tvers over gangen, og læreren min hvisker til lærer 2, sÃ¥ høyt at det var planlagt at jeg skulle høre det: «umm, is that a little too short?» …Tror du æ, dumma? Jeg snudde meg og sa, «yeah, that’s why I’m going to the office» og lærer 2 sa «yeah, she’s already been told.» OK…

So, I went to the office, og det var her moroa startet. Jeg ringte vertsmoren min som sa at hun mÃ¥tte gÃ¥ i et møte hun allerede var for sen til. OK, ikke hennes feil… Hun skulle prøve Ã¥ finne noen som kunne plukke meg opp. Kjempeflott. Gikk til klasserommet og hentet jakka mi med tlf, i tilfelle hun skulle finne pÃ¥ Ã¥ ringe/tekste meg tilbake. Kom tilbake til kontoret, og ble møtt med «Trina will pick you up, but she has to go to a meeting, so…she said it might be a while.»
– «Alright.. Can I go back to class, or…» Hun stoppet meg. (ps, dette kunne blitt en dritbra bok)
– «No, you have to wait here.» OK…

SÃ¥ satt jeg der, da. PÃ¥ kontoret. Komfortabel stol. Livet var greit. Tiden gikk. Klokka ringte inn til andre time… hadde vært pÃ¥ kontoret i en time. Ventet og ventet… Plutselig kommer viserektor og vifter med fingern, ber meg om Ã¥ «komme her». «Her» skulle vise seg Ã¥ være …

Wait for it, wait for iiit…

Auditoriumet. KOMMA HER OG KOMMA HER!!! Jeg kledde meg opp, brøt INGEN regler, endte ikke bare opp med Ã¥ dø pÃ¥ venterommet i en time, men ble flyttet til AUDITORIUMET som var den ENESTE grunnen til at jeg i det heletatt gaddd Ã¥ bry meg med Ã¥ ta pÃ¥ KJOLE til tross for 10 grader ute. «Hvorfor være stor nÃ¥r man kan være lykkelig som liten,» sa en gang et klokt hode. Derfor bryr taler om voksenlivet meg midt i kneet!!

Dressed up for NOTHING. Jeg satt i auditoriumet frem til slutten av 4. time. En time pÃ¥ venterommet, TRE timer i auditoriumet. TRE ganger sÃ¥ lenge som sist… TRETTEN ganger sÃ¥ kaldt som sist. Hadde jo pÃ¥ meg kjole… Jeg ville grÃ¥te. Det var grusomt, dere aner ikke. Dalen jeg allerede er fortapt i er fortsatt like mørk. Sort, faktisk.

Satt der helt alene i nesten to timer før break detention-barna kom inn, og det tok meg TO timer å tenke på å bruke mobilen. Var jo ingen der med meg som kunne se meg. Rakk akkurat ta dette nydelige illustrasjonsbildet:

før vaktmesteren kom inn. Gr8. Kunne virkelig ikke fått en bedre avslutning på en allerede jævlig skoleuke.

Mange barn kom bort til meg, da. Små og store:

– «I heard you got in trouble this morning. Was THAT it? They make you sit in here, for real?!»
– «Did you get in trouble for that dress? Really? That’s messed up.»
– «Whatcha doin in here? They sending u home?? Thats bullcrap!!»
– «What you in here for? They make some stupid rules, don’t they?»

Takk for støtten, hadde den bare gjort meg VARMERE…

Dette er 1stk sykt samfunn. Begynner å skjønne meg på noen av grunnene til at de har en dresscode her, men hvor i helvete er logikken i å nekte elevene å delta i undervisningen iallefall mens de venter på at skyssen skal komme???

Noen som vil investere i et par sorte dressbukser til meg? Da slipper jeg å tenke på de få milimeterne som gjør livet mitt verdt å TA. Pass på at det ikke er hull i de, da. Da er vi like langt.


Skrevet av Isabel den 6. desember 2010 kl. 23:55 (GMT+2)
7 Kommentarer
Kategori: I USA
Stikkord: , ,

Hjertesmerte

Er nede i en veldig mørk dal for tiden. Ikke bare mørk, men sort. Fortjener hverken posen eller sekken. Definitivt ikke sekken… Det er sekken jeg vil ha. Sekken er utilgjengelig nå, og sikkert like utilgjengelig seks måneder frem i tid. SEKS MÅNEDER, herreGUD… Det gjør vondt, så utrolig vondt. Har vel egentlig bare meg selv å takke, men kan jo legge skylda på vintermørket, jeg også. Jævla vintermørket… Hjelper ikke at INGEN har sendt meg sjokoladekalender heller… Takk skal dere faen meg ha!!!

Temperaturen her ligger pÃ¥ 12-15 grader (celcius) for tiden, og jeg holder pÃ¥ Ã¥ fryse neglene av meg. Kan ikke engang forestille meg hvordan dere har det hjemme i Oslo-omrÃ¥det nÃ¥. Derfor…konsentrerer jeg meg om Ã¥ synes synd i meg selv. Dere sitter kanskje pÃ¥ skolen pakket inn i termodress, lue og votter, men dere gikk ikke fra 43 til 13 in no time!!! Jeg sitter i vinterjakke, da. Bortsett fra i 4.time, da er jeg i klasserommet med varm, KLAM og ekkel luft…


Skrevet av Isabel den 2. desember 2010 kl. 23:17 (GMT+2)
11 Kommentarer
Kategori: I USA
Stikkord: ,

Pausepølsa

Opplevd enda noe nytt(!!) …Tornado. Mamma, ikke vær redd. Jeg lever enda, og taket er fortsatt på plass.

PÃ¥ skolen i dag satt vi klistret til storskjermen med weather.com og det levende kartet. Tornado-radar… Den begynte mens vi var pÃ¥ skolen, men vi slapp heldigvis Ã¥ sitte pÃ¥ gulvet i hallwayen ettersom tornadovarsleren ikke rakk Ã¥ gÃ¥ av. Uansett, det var SYKT… Jeg blÃ¥ste bakover, oppover og til venstre da jeg gikk til bilen fra skolebygningen. For cereal.

Jeg var nær et nervesammenbrudd i second period today. Begynte Ã¥ tenke pÃ¥ jula og gaver da jeg sÃ¥ gaveprosjektet til beta-klubben. Tenkte det samme jeg tenkte i desember for 2 Ã¥r siden. Les blogginnlegget pÃ¥ min gamle blogg HER, og drit i dÃ¥rlig norsk. Anyway… Savner juleshopping med familien. Savner nissen og hjelperene som deler ut gløgg, mandariner og pepperkaker innenfor inngangen pÃ¥ Buskerud Storsenter, og jeg liker ikke gløgg engang… Kanskje jeg bare savner Ã¥ ta den pausepølsa pÃ¥ Narvesen nÃ¥r beina blir trøtte. Ã…hh…



Synes vi har et ganske søtt, lite juletre da, selv om det ekte hjemme alltid vil forbli finest i mine øyne :- ) MEN, like fin peis har vi ikke!! Ikke at vi har peis, men uansett…


Skrevet av Isabel den 1. desember 2010 kl. 02:01 (GMT+2)
6 Kommentarer
Kategori: I USA
Stikkord: , ,