Norsk bakke, hva er det?

Jeg har vært dritklar for Ã¥ dra hjem lenge, men nÃ¥ begynner det Ã¥ gÃ¥ opp for meg hvor kort tid jeg har igjen. Jeg Ã¥pner iCal og ser juni nedi der, liksom… «Lene langhelg» stÃ¥r det. Shit.

Når jeg trykker på pilen og hele juni kommer opp, ser jeg bare mange navn. Jeg har begynt å planlegge dager for dager, noe jeg aldri før har gjort, ikke på denne måten anyway. Det er litt vanskelig når jeg ikke kan planlegge med andre enn meg selv, ettersom jeg ikke vil fortelle noen (med unntak av to) hvilken dato jeg kommer hjem. Så kjære venner(!), bare hold av alle helgene i juni, dere. :- ) jkjkjk.

Om to uker begynner helvetesuken(e) med eksamner. Eksamen i alle fag, holy shit… Og så slutter skolen offisielt den 25. mai, med mindre jeg får uventet fritak fra noen av eksamnene, da.

Jeg stresser. Jeg er klar, jeg er ikke klar. Jeg er klar for Ã¥ komme hjem og klemme kjære kinn, jeg er definitivt ikke klar for Ã¥ pakke ned livet jeg har her. Nei, da tenker jeg ikke pÃ¥ at jeg mÃ¥ reise fra elektriske søppelbøtter, «leiligheten» min upstairs og luksus at the lake. Jeg mÃ¥tte starte over again da jeg flyttet inn i nytt hjem etter jul, og jeg har endelig kommet inn i rutinene her. Jeg har funnet min plass i familien, jeg kaller senga jeg sover i for min egen, og jeg bygger gode forhold/vennskap. Det tar tid Ã¥ bygge gode forhold, og nÃ¥ som jeg endelig føler at det gÃ¥r veldig bra, mÃ¥ jeg reise fra det. Jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre det beste og meste ut av tiden jeg har igjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tilbringe helgene og hvem de skal gÃ¥ til. Jeg har ikke mange helger igjen, not at all…

Da jeg forlot Norge, forlot jeg ikke livet mitt for godt. Jeg visste at jeg skulle komme hjem igjen, hjem til den samme hverdagen og de samme menneskene. Nå, derimot, må jeg forlate noe for godt. Jeg vet at sengen min aldri igjen kommer til å bli min, og at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å se flesteparten av menneskene jeg har knyttet bånd med. Ikke på en lang stund. Og kommer jeg tilbake, vil det aldri bli det samme, ikke engang lignende…

Jeg har vært for dårlig til å ta bilder. Jeg har mange minner å se tilbake på, men de finnes bare i hodet mitt. Har ingen spesielle å henge på veggen, det eneste bildet jeg har er dette…

… ♥

Nå som brikkene faller på plass… Ååh.

Skrevet av Isabel den 27. april 2011 kl. 04:01 · 3 Kommentarer
Kategori: I USA · Stikkord: flytte, norge, savn, usa, utveksling