Kamikaze over me

Jeg er håpløs, fattig og sulten. Jeg dro hjem til mamma og pappa en tur i dag, og etter nøyaktig fire minutter gikk det opp for meg hvorfor jeg ikke klarte å gå ned i vekt mens jeg bodde her.

Jeg elsker hvordan lillebroren min plutselig begynte å sette pris på meg etter at jeg flyttet ut. Jeg har ikke vært her siden jul, og det første han gjorde da han så meg var å tilby meg påskeegg. Jeg er ingen superfan av påskeeggene på kartong, men utrolig nok var kremen/whatever gugge som er inni den beste jeg har smakt. Sikkert fordi egget ble gitt med kjærlighet.

Apropos kjærlighet…

Tomorrow (technically today) is Valentine’s Day, som fÃ¥r meg til Ã¥ tenkte tilbake pÃ¥ fjorÃ¥rets i USA. Der er Valentine’s Day en søt dag, selv for de kjæresteløse. Der handler dagen mer om ALLE man er glad i, og ikke bare den utkÃ¥rede. I fjor pÃ¥ denne dagen vÃ¥knet jeg opp til en vase med vakre blomster. Ikke fra noen cheesy gutt, men fra verdens beste vertsfamilie. Vertsfar hadde ordnet blomster til alle store og smÃ¥ damer i familien. Jeg fikk min aller første blomst, kun til meg. Jeg syntes det var sÃ¥ koselig at jeg lot blomsten stÃ¥ og rÃ¥tne pÃ¥ rommet mitt helt til jeg forlot USA i Juni.

I år skal jeg spise potetgull, vannbakkels, sjokolade og drikke brus mens jeg teller ned til avreise. Tre uker minus én dag.

Skrevet av Isabel den 14. februar 2012 kl. 01:46 · 0 kommentarer
Kategori: Norsk hverdag · Stikkord: usa, valentine