Arkiv: ‘Seriøst’


“Jeg er ikke vant til å få julegaver, jeg”

Skrevet av Isabel · 22. desember 2011 · 01:05 (GMT+2) · 3 Kommentarer

Forrige mandag gjorde jeg og Isabel noe av det beste jeg har gjort. Vi brukte årets julegavepenger på å varme =Oslo-selgere med pledd, og vi ga 100 kroner per eksemplar for juleboka.

Før jeg dro til USA så jeg en fantastisk rørende dokumentar kalt “Uteliggernes sang”. Her blir vi kjent med Charlie, Kent og Clas, tre rusavhengige som bor på gata i Oslo, og som alle deler en kjærlighet for musikk. Da jeg og Isabel var på leting etter selgere fant vi både Clas og Charlie. Clas sa ikke mye, men gleden vi så i øynene hans da han overrasket tok i mot pakken, varmet noe grusomt. Charlie satt inne på Nationaltheatret. Etter en halvtime med han var jeg så varm inni meg at jeg lover at jeg kunne gått naken ute i Oslo, uten å fryse. Charlie er helt fantastisk herlig i dokumentaren, og like herlig i virkeligheten.

Han tok følge med oss inn på Narvesen, hvor han fikk seg en kopp kakao mens han pakket opp gaven. Han ble så glad, og jeg kan si at jeg aldri har sett noen sette like stor pris på en gave som det han gjorde. Det var så ekte, han lyste glede og takknemlighet lang vei. Vi snakket om musikk og livet. Charlie pleier å sitte på National med gitaren sin, men like før vi møtte han hadde han fått alt av musikkutstyr frastjålet. Vi gikk sammen ut, og skiltes ved fontenen.

Jeg satt lenge med boka da jeg omsider kom meg hjem, og jeg leste hvert ord. Så morsom og trist til samme tid. Rørende. Boka koster 100 kr, hvorav 50 kr går rett til selger, og boka er verdt hver eneste krone.


Kategori: Norsk hverdag, Seriøst ·
Stikkord: , ,

You’ll pay for this..

Skrevet av Isabel · 21. oktober 2009 · 23:10 (GMT+2) · 7 Kommentarer


Jeg legger fleipeslipset på hylla for ett innlegg, og går tilbake til det jeg såvidt nevnte her om dagen. En film som fikk meg til å knipe hendene både gule og blå, en film som til tider fikk brystkassa mi til å virke 2kg tyngre.

Den handler om menneskehandel av ekleste sort, sex trafficking. Ei 13 år gammel meksikansk jente, en ung kvinne fra Polen, flere latin-amerikanske jenter og en 5-6 år gammel thai-gutt blir kidnappet i Mexico og slengt inn i en varebil som skal smugle de til USA. På sin reise til New Jersey blir de dopet, mishandlet på alle mulige måter og utsatt for ting som fikk meg til å trekke bena oppunder haka og knipe de hardt sammen. Den polske, unge kvinnen med europeisk utseende og blondt hår må gjennomgå voldtekter og det som er, ettersom hun er eldre og derfor mindre verdt. De andre må nøye seg med å suge av noen i ny og ne, de skal nemlig behandles såkalt “pent” før de til slutt legges ut for auksjon på nettet og selges til pedofilen som byr høyest pengesum. Filmen, som heter Trade, er en veldig sterk film av tysk produksjon. Den er basert på en artikkel fra New York Times Magazine i 2004, som igjen er basert på historier fra virkeligheten.

Ofrene for sex trafficking i virkeligheten er av begge kjønn i forskjellig alder, fra veldig lav til litt eldre/ung voksen. Det er spesielt de unge jentene som er mest ettertraktet, da de vanligvis enda har jomfrudommen i behold.

Det er utallige måter som brukes for å lure de mest utsatte inn i sex trafficking. Tilbud om gode jobber i utlandet hvor lønnen er god, er ofte brukt. Dette gjelder først og fremst for de landene som er rammet av fattigdom, dårlige utdanningstilbud, et usikkert jobbmarked og manglende rettigheter for kvinner. Veldig mange kvinner og jenter blir solgt inn i markedet av foreldre med dårlig økonomi (sammen med syke sinnstilstander), ektemenn, kjærester og til og med barnehjem. Man kan også bli lurt til å drive gjeldsslaveri, og veldig mange blir kidnappet av sex traffickers. I Trade ble den Polske kvinnen lurt av en organisasjon som lovte å ta henne til LA i USA. For å få reisen betraktelig mye billigere ble hun nødt til å mellomlande i Mexico. Her blir hun straks fratatt pass og kidnappet.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon anslår at ca 2 millioner mennesker blir fraktet over landegrenser årlig. Av disse ender 700.000 opp i prostitusjon i Europa. 80% av alle som blir utsatt for sex trafficking er kvinner, og over 50% av disse er mindreårige.

Jeg synes det er helt utenkelig at menneskene(om man kan kalle de det) som står bak har samvittighet til å drive den slags virksomhet – for det er jo nettopp det det er. Jeg blir kvalm av tanken på at perverse, pedofile jævler er villige til å betale $20-40.000 for et jomfrubarn som de kan bruke som sin personlige sexslave, og jeg blir enda kvalmere av tanken på hva disse barna må gjennomgå.

Det er når jeg får greie på slikt at jeg begynner å tenke over hvor lite vi egentlig vet om hva som skjer rundt oss, hvor få kunnskaper vi har om det som foregår i det skjulte. Vi kan kjenne til det, men samtidig er det for uvirkelig. Man vil aldri riktig forstå, med mindre man opplever det selv eller opplever at det skjer på nært hold. Det er når jeg ser slike grusomheter (til tross for at det “bare er på film”) at jeg setter ekstra pris på hvor heldig vi er som har så flotte leveforhold her i Norge. I løpet av den tiden jeg brukte på dette innlegget har jeg mistet internettforbindelsen 6 ganger. Det gjorde at jeg ble så irritert og frustrert at jeg fikk lyst til å spikre hele Get-stabelen opp på stueveggen min, men dette var også min største og eneste irritasjon. Og ikke minst, det var kun en irritasjon. Det finnes elendigheter i et land med vakkert landskap, bekker og daler også, men jeg tror de fleste kan si seg enige i at i forhold til mange, har vi det nesten for godt.


Kategori: Seriøst ·