I dag har jeg og Isabel “byttet” soverom, selv om begge alltid har sovet i det store. Jeg har flyttet inn i det lille, og i den sammenheng har vi ryddet og vasket i hele kveld.

Under ryddingen fant vi tre sjarmerende gaver som noen har vært for omtenksomme til å ta med seg hjem. To av denne, og en t-skjorte full av halvferdige barn. Tusen takk!!

Jeg oppdaterte layouten. Den minner meg litt om hva jeg lagde før, jeg liker ikke noe ved den, men den er heller ikke ferdig. Den har fortsatt SÅ mange feil, men jeg bare MÅTTE ha noe annet så fort som mulig. Ja…

Jeg har hatt alle mulige sykdommer som eksisterer. Jeg får ikke sove før klokka har passert fire og blir vekket hver morgen klokka seks, noe jeg tror har resultert i kronisk migrene. Jeg dør, og skjønner ikke hvordan jeg skal klare å overleve/bestå dette skoleåret. Jeg har fått meg en ny tysk/fransk, mannlig fastlege, som jeg har planer om å gi et besøk i nærmeste fremtid. Susanne introduserte meg for et nytt, perfekt tidsfordriv; SKYBYEN! Jeg har ikke fått meg noen nye venner, men i dag vant jeg 25kr på flaxlodd, så kanskje jeg snart har råd til å kjøpe meg en.

En skybyen-borger og grafisk design-student klarte utrolig nok å inspirere meg. Kreativitet, derimot, kommer ikke alltid like godt med inspirasjonen.

Jeg vil ta bilder med annet 3G-kameraet på iPhonen. Jeg prøver, merk prøver, å lage en ny layout til denne drittbloggen. Jeg vet ikke hvor godt det går, men OM det går, tror jeg at skrivingen også kan gå bedre.

Før jeg dro til USA så jeg en fantastisk rørende dokumentar kalt “Uteliggernes sang”. Her blir vi kjent med Charlie, Kent og Clas, tre rusavhengige som bor på gata i Oslo, og som alle deler en kjærlighet for musikk. Da jeg og Isabel var på leting etter selgere fant vi både Clas og Charlie. Clas sa ikke mye, men gleden vi så i øynene hans da han overrasket tok i mot pakken, varmet noe grusomt. Charlie satt inne på Nationaltheatret. Etter en halvtime med han var jeg så varm inni meg at jeg lover at jeg kunne gått naken ute i Oslo, uten å fryse. Charlie er helt fantastisk herlig i dokumentaren, og like herlig i virkeligheten.

Han tok følge med oss inn på Narvesen, hvor han fikk seg en kopp kakao mens han pakket opp gaven. Han ble så glad, og jeg kan si at jeg aldri har sett noen sette like stor pris på en gave som det han gjorde. Det var så ekte, han lyste glede og takknemlighet lang vei. Vi snakket om musikk og livet. Charlie pleier å sitte på National med gitaren sin, men like før vi møtte han hadde han fått alt av musikkutstyr frastjålet. Vi gikk sammen ut, og skiltes ved fontenen.

Jeg satt lenge med boka da jeg omsider kom meg hjem, og jeg leste hvert ord. Så morsom og trist til samme tid. Rørende. Boka koster 100 kr, hvorav 50 kr går rett til selger, og boka er verdt hver eneste krone.

Hovedmålet for turen var bryllupet til verdens beste tante og onkel, som foregikk på fredagen, i sjømannskirken. Ellers har jeg tilbragt hver dag på Harley’s og Joker i Puerto Rico, med alkohol i blodet fra fire om ettermiddagen til syv-åtte om morgenen.

Flyet hjem var seks timer forsinket, grunnet kaos på Gardemoen… Helvetes drittnorge og drittsnø. Jeg hadde aldri før hatt mer lyst til å brenne identiteten min og statsborgerskapet mitt. Jeg har ikke sett snø siden julen 2009, ettersom jeg har levd i varmen i Alabama. Fant ut, the hard way, at jeg må lære meg å gå på underlaget på nytt.

Ellers fikk jeg en pangstart på helgen. Etter å ha ligget og skreket og vridd meg gjennom torsdag natt/morgen, tok Isabel meg ned til legevakten. Nå svelger jeg antibiotika med C-vitaminer som skyllevann og drikker pinex forte for smertene. Lml.

Følelsen du får når du sitter på Deli en søndagskveld, med kaffe, jubileumsboka til =Oslo og utsikt til universitetet og andre fine bygninger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive følelsen jeg fikk av å se på bildene og lese diktene, men jeg vet at jeg skal føre opp =Oslo på budsjettet mitt, kjøpe hvert eneste nummer. Som om ikke jeg har nok å bruke penger på, men åh. Fint.

På skolen holder (holdt) vi på med en holdningskampanje. Vi lager plakater til en kampanje vi har…laget, «Hold sammen», etter jævelskapet som har skjedd/skjer i Oslo these days. Erm… Guess what!! Fredag, natt til lørdag, ble jeg tvunget til å gå alene fra operaen og nesten helt opp til St.hanshaugen. Klokka var bare halv fire. I det jeg gikk hjemover møtte jeg på natteravner som hadde kastet vestene sine i baklomma, og patruljebiler med politi og vektere som var ferdig i sentrum. Jeg kom meg trygt hjem, men hadde aldri før vært så glad for å legge meg i seng alene, som jeg var den kvelden.

Hold sammen. Seriøst. Pass på venninnen, naboen OG den ukjente. Pass på hverandre.

Jeg har nok med å passe på hu her.

Jeg hadde det dritgøy på lørdagen, men sitter egentlig bare igjen med en Macbook Pro FULLERE av/med/på øl enn det jeg ble på lørdagen. Helvete.

Nå dør jeg.

Inni og oppå blokka tvers over gata holder de på med litt av et byggeprosjekt, og til dette har de ansatt noen jeg antar er av polsk opprinnelse. Helt siden vi flyttet inn har de stått på taket og kikket inn på oss, spesielt når det er mørkt ute og de tror vi ikke kan se de… Sett bort fra at sniktittingen deres har vært umenneskelig åpenbar, har de ikke gitt tegn til at de følger med oss, men i dag slo han ene på stortromma og VINKET til meg da jeg lå i sofaen og tilfeldigvis kikket ut… Noen som vil donere bort et par rullgardiner??

Isabel dro fra meg for å passe barn og en spysyk hund, og etterlot meg helt alene… Derfor drar jeg til Lillestrøm for å drikke øl med smørsmak, og forhåpentlig vis mer eller mindre vin. Så skal jeg til østlandets (muligens landets) mest rølpete utested, Martin’s. YEAH. Wish me luck.

Jeg forbanner honnører som betaler bussbillett med enkroninger, barneskoleelever som ikke kommer seg av bussen fordi de glemmer sekkene sine, damer med barnevogn som ikke kommer seg PÅ bussen, generelt menneskeheten, og ikke minst Nettbuss i Buskerud. Jeg måtte ofre muntlig høring i historie for to siste vanlige kjøretimer, men kom meg aldri dit ettersom bussen ikke rakk toget. Brenn. Jeg har aldri vært mer gira på lappen.

Ellers har jeg det bra.

Jeg ryddet (nesten) hele leiligheten alene, og feiret nytt kjøleskap med sushi

photo booth, yeah!!

Hvis du noen gang skal flytte til en blokk, ikke velg en leilighet i 5 etg. uten at blokka har heis. Jeg er ØDELAGT.

Skrev under leiekontrakt på fredagen, flyttet inn på lørdagen. Nå er vi nesten all set.

Alt arbeidet med å få møbler opp disse fem etasjene er allikevel verdt det. Jeg kan gå til toget om morgenen, gå til shopping, til sushi og kaffe, til…alt. Beliggenheten er perfekt. Ettersom blokka ligger rett ved regjeringskvartalet er det masssse politi og vektere ute til alle døgnets tider, men om noen vil gi meg en nyttig innflytningsgave tar jeg allikevel godt imot en voldtektsalarm eller to. Jeg går nemlig gjennom pilestredet i mørket på vei til skolen.

…Ellers er jeg også veldig glad i vin!!

Leiligheten ligger på Grünerløkka, helt i Oslo sentrum. Vi blir naboen til både NAKEN (hehe), Luux (hehe), og pretty much ALT annet som finnes i Oslo. Vi får nøklene på fredag formiddag, og kan flytte inn allerede da. Jeg gleder meg sånn. Nå kan jeg begynne å leve igjen, holy shit. Jeg skjønner ingen ting.

Isabellene, det var hva kidsa på campingplassen kalte oss. Senere fikk vi kallenavnene Isabel F og Isabel O. Vi møttes der da vi var typ 6 år, og nå skal vi flytte sammen. Smil Glis. Gleder meg til IKEA, innredning, handle- og lage mat, vaske klær, dusje, sitte, spise, rydde, gå fire etasjer opp til døra og hundre andre ting, men aller mest gleder jeg meg til å våkne opp et sted som er mitt eget, og det å kunne legge seg uten å måtte bekymre seg over hvor man skal sove de neste kveldene.

#Lykke

På lørdagskvelden utfordret jeg kokken i meg. Jeg lagde ordentlig mat kun til meg selv, fordi jeg var den eneste her, og det må ha vært noe av det mer deprimerende jeg har gjort i det siste. Hvordan KLARER folk å leve helt alene? Heldigvis har jeg funnet meg en samboer, og den kommende uken blir fyllt med visninger. Jeg har én jævla uke igjen. Pray for me, yes?

Da jeg satt her alene på lørdagen, oppdaget jeg at man kan se toppen av Oslo Plaza fra stua. Oslove.