Posts Tagged ‘usa’


Kamikaze over me

Jeg er håpløs, fattig og sulten. Jeg dro hjem til mamma og pappa en tur i dag, og etter nøyaktig fire minutter gikk det opp for meg hvorfor jeg ikke klarte å gå ned i vekt mens jeg bodde her.

Jeg elsker hvordan lillebroren min plutselig begynte å sette pris på meg etter at jeg flyttet ut. Jeg har ikke vært her siden jul, og det første han gjorde da han så meg var å tilby meg påskeegg. Jeg er ingen superfan av påskeeggene på kartong, men utrolig nok var kremen/whatever gugge som er inni den beste jeg har smakt. Sikkert fordi egget ble gitt med kjærlighet.

Apropos kjærlighet…

Tomorrow (technically today) is Valentine’s Day, som fÃ¥r meg til Ã¥ tenkte tilbake pÃ¥ fjorÃ¥rets i USA. Der er Valentine’s Day en søt dag, selv for de kjæresteløse. Der handler dagen mer om ALLE man er glad i, og ikke bare den utkÃ¥rede. I fjor pÃ¥ denne dagen vÃ¥knet jeg opp til en vase med vakre blomster. Ikke fra noen cheesy gutt, men fra verdens beste vertsfamilie. Vertsfar hadde ordnet blomster til alle store og smÃ¥ damer i familien. Jeg fikk min aller første blomst, kun til meg. Jeg syntes det var sÃ¥ koselig at jeg lot blomsten stÃ¥ og rÃ¥tne pÃ¥ rommet mitt helt til jeg forlot USA i Juni.

I år skal jeg spise potetgull, vannbakkels, sjokolade og drikke brus mens jeg teller ned til avreise. Tre uker minus én dag.


Skrevet av Isabel den 14. februar 2012 kl. 01:46 (GMT+2)
0 kommentarer
Kategori: Norsk hverdag
Stikkord: ,

Velkommen hjem

Gjett hva, GJETT HVA!! Gjett HVEM som skal tilbake til USA!

LOVE GOD!! Og hvis du tilfeldigvis er en amerikansk venn som oversetter med google translate, vennligst hold dette for deg selv. Det er nemlig en overraskelse. Vel, de som har gått på amerikansk high school vet at ordet sprer seg raskere enn klamydia, men vi skal i alle fall gjøre et forsøk på å holde det hemmelig.

Jeg skal bo hos min tidligere og mye omtalte study date. Jeg skal oppleve prom, som jeg ikke var med på da jeg bodde- og gikk på skole der. Jeg skal sannsynligvis være med mine gamle klassekamerater til stranden for spring break, drikke alkohol i sanden og kanskje bli kastet i arresten for underage drinking som myndig og lovlig i hjemlandet. Nå kan jeg gjøre det uten å være redd for å bli sendt hjem til Norge og ødelegge et skoleår. Jeg skal se på gutter og jenter svette seg i hjel på soccer practice etter skolen, og jeg skal kjøre seadoo og båt oppe ved laken.

Jeg gleder meg til å se verdens beste vertsfamilie igjen.

Jeg skal spise amerikansk og meksikansk drittmat, drikke iskaffe på Starbucks. Jeg skal snakke engelsk. Jeg skal bli brun, så JÆVLIG brun. Det er den beste gaven jeg kan få. For ja, jeg FÅR den.

STOKED.


Skrevet av Isabel den 12. februar 2012 kl. 20:48 (GMT+2)
4 Kommentarer
Kategori: Norsk hverdag
Stikkord: ,

bamalove

I dag er det én måned siden jeg forlot USA. Jeg har vært opptatt helt siden jeg kom hjem, og det meste som var ført opp på kalenderen er krysset av. Nå som jeg endelig har fått tid, fred og ro til å sitte ned og PUSTE, merker jeg at USA-lengselen sniker seg på… Jeg liker det ikke. Ikke hjelper det noe særlig at P4 spiller Sweet Home Alabama twentyfourseven heller. Jævla P4.


Skrevet av Isabel den 6. juli 2011 kl. 19:04 (GMT+2)
3 Kommentarer
Kategori: Norsk hverdag
Stikkord: ,

In all the world…

Fikk post av verdens beste amerikaner. Kort, bilder og note.

Happy 4th of July to my American friends and family. I miss y’all.

Smiil.


Skrevet av Isabel den 4. juli 2011 kl. 15:22 (GMT+2)
2 Kommentarer
Kategori: Norsk hverdag
Stikkord: ,

Norsk bakke, hva er det?

Jeg har vært dritklar for Ã¥ dra hjem lenge, men nÃ¥ begynner det Ã¥ gÃ¥ opp for meg hvor kort tid jeg har igjen. Jeg Ã¥pner iCal og ser juni nedi der, liksom… «Lene langhelg» stÃ¥r det. Shit.

Når jeg trykker på pilen og hele juni kommer opp, ser jeg bare mange navn. Jeg har begynt å planlegge dager for dager, noe jeg aldri før har gjort, ikke på denne måten anyway. Det er litt vanskelig når jeg ikke kan planlegge med andre enn meg selv, ettersom jeg ikke vil fortelle noen (med unntak av to) hvilken dato jeg kommer hjem. Så kjære venner(!), bare hold av alle helgene i juni, dere. :- ) jkjkjk.

Om to uker begynner helvetesuken(e) med eksamner. Eksamen i alle fag, holy shit… Og så slutter skolen offisielt den 25. mai, med mindre jeg får uventet fritak fra noen av eksamnene, da.

Jeg stresser. Jeg er klar, jeg er ikke klar. Jeg er klar for Ã¥ komme hjem og klemme kjære kinn, jeg er definitivt ikke klar for Ã¥ pakke ned livet jeg har her. Nei, da tenker jeg ikke pÃ¥ at jeg mÃ¥ reise fra elektriske søppelbøtter, «leiligheten» min upstairs og luksus at the lake. Jeg mÃ¥tte starte over again da jeg flyttet inn i nytt hjem etter jul, og jeg har endelig kommet inn i rutinene her. Jeg har funnet min plass i familien, jeg kaller senga jeg sover i for min egen, og jeg bygger gode forhold/vennskap. Det tar tid Ã¥ bygge gode forhold, og nÃ¥ som jeg endelig føler at det gÃ¥r veldig bra, mÃ¥ jeg reise fra det. Jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre det beste og meste ut av tiden jeg har igjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tilbringe helgene og hvem de skal gÃ¥ til. Jeg har ikke mange helger igjen, not at all…

Da jeg forlot Norge, forlot jeg ikke livet mitt for godt. Jeg visste at jeg skulle komme hjem igjen, hjem til den samme hverdagen og de samme menneskene. Nå, derimot, må jeg forlate noe for godt. Jeg vet at sengen min aldri igjen kommer til å bli min, og at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å se flesteparten av menneskene jeg har knyttet bånd med. Ikke på en lang stund. Og kommer jeg tilbake, vil det aldri bli det samme, ikke engang lignende…

Jeg har vært for dårlig til å ta bilder. Jeg har mange minner å se tilbake på, men de finnes bare i hodet mitt. Har ingen spesielle å henge på veggen, det eneste bildet jeg har er dette…


… ♥

Nå som brikkene faller på plass… Ååh.


Skrevet av Isabel den 27. april 2011 kl. 04:01 (GMT+2)
3 Kommentarer
Kategori: I USA
Stikkord: , , , ,

From where you are

Etter 7 mnd i USA har jeg begynt å tenke. …Tenke?? Ja, det var på tide, tenker du vel nå.


Uniform hehehe

Tenke tilbake, skjønner du vel.

Først – holy shit, for en rollercoaster. Jeg har fått oppleve hverdagen til to helt forskjellige familier, og har derfor fått et veldig stort innblikk i ikke bare én kultur, men TO.

Min første familie besto av fire, pluss fire firebente som bodde ute. Jeg bodde i et manufactured home, in the middle of nowhere, nærmere bestemt Jack, Alabama. Stedet bestÃ¥r av en «hovedvei» med en skole, en bensinstasjon, et posthus og en nedlagt brannstasjon. Og to kirker pÃ¥ hvert hjørne, da. Skolen jeg gikk pÃ¥ er en offentlig skole med dÃ¥rlig miljø, som offentlige skoler flest i Alabama. Menneskene er hardcore rednecks med redneck aksent, de hører kun pÃ¥ country, de kjører gamle trucks, og fÃ¥r helgene til Ã¥ gÃ¥ ved Ã¥ unna dra pÃ¥ camping, go mud-riding, hunting eller henge pÃ¥ den lokale bensinstasjonen og utveksle sladder. Selv tilbragte jeg mesteparten av tiden min i kirken, minst 13 timer, da familien er pinsevenner (pinsebevegelsen = den mest ekstreme religionen i sør).

Min andre familie bestÃ¥r av fem, pluss to firebente. Vi bor i et stort hus med tre garasjer, i Montgomery, som er hovedstaden og den 3. største byen i Alabama. Familien min er førstefamilien i Montgomery (faren til vertsmoren min er mayor). Jeg gÃ¥r pÃ¥ byens beste skole, privatskole, hvor opplæringen er advanced og alle elevene er straight A-students. De kommer fra familier med penger, de kjører dyre biler, bruker ALDRI det samme antrekket to ganger, og pÃ¥ sporting events latterliggjør de skoler som kommer fra steder som Jack. De fleste har en fantastisk prippen aksent, som faktisk minner litt om britisk… Selvom dette høres utrolig overfladisk ut er de ikke dÃ¥rlige mennesker, de er mer som norsk ungdom – de har humor, og i helgene samles de i en eller annens lake house og drikker til de spyr. Religion er ikke et fremmedord her, men man merker ikke like mye til det, fordi folk flest er presbytarianere, baptister eller metodister (dvs. mer som protestanter. protestantisme = den største i Norge).

Selv om mitt første semester var mer trøbbel og tårer enn moro og glede, angrer jeg ikke på at jeg valgte å dra. Jeg har vokst så ekstremt mye på denne opplevelsen, og jeg har lært. Lært mye om meg selv, om et annet land, om andre kulturer, språk, om mennesker, osvosv. Jeg har aldri vært trangsynt, tvert imot, men nå er øynene mine wide open, og jeg er så sykt takknemlig for at jeg bor i et land og samfunn som har kommet så langt med å akseptere. Alabama og USA på nært hold har fått frem patrioten i meg, og fått den til å gro mange cm mer enn jeg trodde var mulig. Konservative og trangsynte jævler som har noe å si om ALT får meg virkelig til å rive av mer hår enn jeg har råd til…

Det jeg angrer litt på, though, er at jeg aldri tenkte på å dra til Australia eller New Zealand. Tenk å bo på kysten med sommer året rundt og cruise på bølgene med heite surferdudes. Og aksenten, da. MMMH :- ) Kulturen og alt der hadde i alle fall kledd/kler MEG mye bedre.


NÃ¥ er jeg sykt keen pÃ¥ nz/australia igrunn… SÃ¥ tenk pÃ¥ det, du som ønsker Ã¥ komme deg vekk fra det kjedelige livet i Norge og synes utveksling høres bra ut – USA er ikke eneste mulighet, og ikke engang USA kan klare Ã¥ leve opp til alle forventninger. Dessuten blir du feit…


Skrevet av Isabel den 28. mars 2011 kl. 08:44 (GMT+2)
1 Kommentar
Kategori: I USA
Stikkord: , ,