Etter 7 mnd i USA har jeg begynt å tenke. …Tenke?? Ja, det var på tide, tenker du vel nå.

Uniform hehehe

Tenke tilbake, skjønner du vel.

Først – holy shit, for en rollercoaster. Jeg har fått oppleve hverdagen til to helt forskjellige familier, og har derfor fått et veldig stort innblikk i ikke bare én kultur, men TO.

Min første familie besto av fire, pluss fire firebente som bodde ute. Jeg bodde i et manufactured home, in the middle of nowhere, nærmere bestemt Jack, Alabama. Stedet består av en «hovedvei» med en skole, en bensinstasjon, et posthus og en nedlagt brannstasjon. Og to kirker på hvert hjørne, da. Skolen jeg gikk på er en offentlig skole med dårlig miljø, som offentlige skoler flest i Alabama. Menneskene er hardcore rednecks med redneck aksent, de hører kun på country, de kjører gamle trucks, og får helgene til å gå ved å unna dra på camping, go mud-riding, hunting eller henge på den lokale bensinstasjonen og utveksle sladder. Selv tilbragte jeg mesteparten av tiden min i kirken, minst 13 timer, da familien er pinsevenner (pinsebevegelsen = den mest ekstreme religionen i sør).

Min andre familie består av fem, pluss to firebente. Vi bor i et stort hus med tre garasjer, i Montgomery, som er hovedstaden og den 3. største byen i Alabama. Familien min er førstefamilien i Montgomery (faren til vertsmoren min er mayor). Jeg går på byens beste skole, privatskole, hvor opplæringen er advanced og alle elevene er straight A-students. De kommer fra familier med penger, de kjører dyre biler, bruker ALDRI det samme antrekket to ganger, og på sporting events latterliggjør de skoler som kommer fra steder som Jack. De fleste har en fantastisk prippen aksent, som faktisk minner litt om britisk… Selvom dette høres utrolig overfladisk ut er de ikke dårlige mennesker, de er mer som norsk ungdom – de har humor, og i helgene samles de i en eller annens lake house og drikker til de spyr. Religion er ikke et fremmedord her, men man merker ikke like mye til det, fordi folk flest er presbytarianere, baptister eller metodister (dvs. mer som protestanter. protestantisme = den største i Norge).

Selv om mitt første semester var mer trøbbel og tårer enn moro og glede, angrer jeg ikke på at jeg valgte å dra. Jeg har vokst så ekstremt mye på denne opplevelsen, og jeg har lært. Lært mye om meg selv, om et annet land, om andre kulturer, språk, om mennesker, osvosv. Jeg har aldri vært trangsynt, tvert imot, men nå er øynene mine wide open, og jeg er så sykt takknemlig for at jeg bor i et land og samfunn som har kommet så langt med å akseptere. Alabama og USA på nært hold har fått frem patrioten i meg, og fått den til å gro mange cm mer enn jeg trodde var mulig. Konservative og trangsynte jævler som har noe å si om ALT får meg virkelig til å rive av mer hår enn jeg har råd til…

Det jeg angrer litt på, though, er at jeg aldri tenkte på å dra til Australia eller New Zealand. Tenk å bo på kysten med sommer året rundt og cruise på bølgene med heite surferdudes. Og aksenten, da. MMMH :- ) Kulturen og alt der hadde i alle fall kledd/kler MEG mye bedre.

Nå er jeg sykt keen på nz/australia igrunn… Så tenk på det, du som ønsker å komme deg vekk fra det kjedelige livet i Norge og synes utveksling høres bra ut – USA er ikke eneste mulighet, og ikke engang USA kan klare å leve opp til alle forventninger. Dessuten blir du feit…

Skrevet av Isabel den 28. mars 2011 kl. 08:44 (GMT+2)
1 Kommentar
Kategori: I USA
Stikkord: alabama, usa, utveksling